Hvorfor er kantvegetasjon så viktig?
Trær, busker og andre planter langs elver, bekker og vann sørger for at et herlig mylder av arter trives i og langs elvekanten. Trærne gir fuglene mulighet til å bygge reir og få unger. Blomstene gir nektar til sommerfugler og andre insekter. Trær og busker i ulik høyde, og vekster som dør og råtner, sørger for mat og levesteder til et stort mangfold av arter. Kantvegetasjonen langs elver og bekker skaper «grønne korridorer» i jordbrukslandskapet, i byer og i skog. Her kan små og store dyr, som rådyr og elg, bevege seg fra sted til sted uten å bli oppdaget.
Fisk i elver, bekker og vann er avhengige av trær og planter langs elvekanten. Trær og greiner som henger utover elva, kaster skygge og sørger for at vannet ikke blir for varmt. Alger trives i sollys, så kantvegetasjonen bidrar også til å hindre framvekst av alger. Blader som faller i ned i elva, er mat for små bunndyr, som igjen blir mat til fisken – sammen med insekter som mark og døgnfluer. Trær og svære greiner som har veltet ut i elven, skaper variasjon og gir skjul og levesteder til fisken. Trær og busker stabiliserer kanten til elver og bekker, reduserer faren for utrasing og erosjon samt kan være flomdempende.
Kantvegetasjon og produksjonstilskudd
I § 4 i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket står det:
«Tilskuddet skal avkortes dersom jordbruksarealet ikke har vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring, målt horisontalt fra vassdragets normalvannstand. Vegetasjonssonen kan ikke jordarbeides.»
En sone på «minst to meter» er et absolutt minstekrav. Dermed vil ethvert avvik der det er mindre enn to meter, medføre avkorting. Fordi kravet er at jordbruksarealet «har» en vegetasjonssone, innebærer det at vegetasjonssonen skal være til stede til enhver tid.
Kravet om vegetasjonssone hindrer ikke at vegetasjonsbeltet kan høstes eller beites, men det skal ikke forekomme jordarbeiding i sonen. I tillegg skal ikke vegetasjonssonen sprøytes, jf. plantevernmiddelforskriften§ 19, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av sonen, og er godkjent av Mattilsynet.
Rettslig grunnlag
Vannressurslovens § 11 om kantsoner slår fast at det skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årsikker vannføring som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Vannressursloven sier ikke noe om bredden på kantsonen, annet enn at den skal ivareta de økologiske funksjonene ei kantsone har. Bredden vil dermed variere med de naturgitte forhold på stedet. Kommunene har imidlertid anledning til å bestemme bredden på kantsona, ente i enkeltvedtak eller i bestemmelser. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller frita for dette kravet ved å gi dispensasjon med vilkår. Dette kravet gjelder selv om annet lovverk kan åpne for annen praksis.
Det er viktig å påpeke at kravet om opprettholdelse av kantvegetasjonen ikke er til hinder for at kantvegetasjonen kan høstes/skjøttes ved plukkhogst. Forutsetningen er at høstingen ikke øker avrenningen til vassdraget eller medfører en endring i livsvilkår for planter og dyr.
Søknad om dispensasjon
Det er utarbeidet er eget søknadsskjema til søknad om dispensasjon til å fjerne kantvegetasjon. Søknadsskjemaet finner du hos Statsforvalteren, det ligger til høyre, i Word- og pdf-format. Søknaden skal sendes elektronisk til Statsforvalteren i Innlandet, sfinpost@statsforvalteren.no
Kilde: Statsforvalteren i Innlandet «Kantvegetasjon langsvassdrag må bevares» og Landbruksdirektoratet